Anmeldelser:


 LIV 2011

LIV 2011

STIFINNER 2014

 EI STRIME LYS 2016

EI STRIME LYS 2016

 
 

En sterk 9-er!

Atle Bredal, NRK P1 Norsk på Norsk "Under Lupen" (Hør anmeldelsen her) 

8 av 10!

NRK Sørlandet

ANDRE KYSTER

BERNT ERIK PEDERSEN, Dagsavisen. 4

Publisert: 26.08.11

Ramsalte og levende skildringer fra en kyst man ellers ikke hører så mye fra i popmusikken. Bølgeslag og storhav, «havtåga (..) løyse opp landskabets rand» – det er ramsalte og levende skildringer på denne plata, fra en kyst man ellers ikke hører så mye fra i popmusikken. Myrull kommer fra Flekkefjord og fanger Lister-landskapet med sine langstrakte strender og evige motvind. De har spilt som akustisk trio rundt på Sørvestlandet de siste par årene. På debutplata har de utvidet med flere gjester (inkludert britiske BJ Cole på steelgitar) og er klare for et større publikum.

De spiller en form for visepop det er lett å like, men også vanskelig å gi særpreg. Sammenligningene med Vamp er uunngåelige, men Myrull er likevel noe for seg selv, der dialekten gir røtter, mens både tekstene og musikken gir horisont utover det lokale. Tekstene er av Cecilie Larsen, skribent, bosatt i Flekkefjord, som også har samarbeidet med Helene Bøksle. Larsens tekster gis liv og luft av Rebecca Reimers, med en ruhet i stemmen som gjør at dette ikke blir for pent og pyntelig. Samtidig har hun en tendens til å ta over og dominere låtene litt for ofte, og bryte skjøre stemninger. En låt som «I en knude» blir liksom litt for rock, og det kler ikke Myrull helt. Men det er mer enn nok faint her til at Myrull fortjener å bli hørt, gjerne også i flere kanaler enn NRK P1.
http://www.dagsavisen.no/kultur/musikk/article519716.ece

Her Kommer Myrull-musikken

Per Ivar Henriksbø, Gudbrandsdølen. 5

Jeg visste ikke hva jeg gikk til. Etterpå var jeg glad. Jeg hadde nemlig fått være sammen med ei gruppe som ikke bare spiller fengende låter, men som legger for dagen en tilnærming til og en tolkning av de samme fengende låtene, som fascinerte meg. Som fikk meg til å legge fra meg det jeg hadde i hendene og i hodet, og begynne å lytte. Høre etter. På de nynorske tekstene til Cecilie Larsen, selvfølgelig. Men ikke minst på stemmen til vokalisten Rebecca Reimers. Hun synger med en nærhet som ofte savnes i nyere norsk musikk. Jeg tenker på melodiene og arrangementene til Vidar Arntsen. Hadde du hørt om ham før? Ikke jeg heller!

Jeg er antakelig ikke den første som antyder et visst slektskap med Vamp. Visst er det likheter. Eller snarere kan man få assosiasjoner i den retning. På den annen side; Myrull er verken kopi, plagiat eller etterligning. Myrull er bare Myrull.

På albumet er Myrull et helt ensemble av folk, med gjesteartister (bl.a. Helene Bøksle) og flere til. Er jeg belastet av Myrulls delvise tilknytning til min fødeby Flekkefjord? Nei. Jeg likte bare det jeg hørte så ufattelig godt!

http://www.gd.no/kultur/musikk/article5719017.ece

Griper tak!

Geir Hovensjø, Østlendingen 5

Albumet kom for en drøy måned siden, men heldigvis fant jeg det igjen i bunken det hadde rota seg bort i. Duoen Myrull består av vokalist Rebecca Reimers og melodi- og strengemann Vidar Arntsen, mens Cecilie Larsen har skrevet tekstene på hjemlig sørlandsk. Jo, slik visepop blir ofte søt og pen nok, men denne debuten viser langt sterkere takter. Ordene beskriver hjemsted og natur, livet vi lever, og har ikke overvekt av skildring av elsking mellom to. Reimers sang griper tak på den pirrende og nære måten, og musikken varierer fint fra det stille og vakre til mer rytmisk boltring.  

Her Kommer Myrull-musikken

Per Ivar Henriksbø, Gudbrandsdølen. 5

Jeg visste ikke hva jeg gikk til. Etterpå var jeg glad.

Jeg hadde nemlig fått være sammen med ei gruppe som ikke bare spiller fengende låter, men som legger for dagen en tilnærming til og en tolkning av de samme fengende låtene, som fascinerte meg. Som fikk meg til å legge fra meg det jeg hadde i hendene og i hodet, og begynne å lytte. Høre etter. På de nynorske tekstene til Cecilie Larsen, selvfølgelig. Men ikke minst på stemmen til vokalisten Rebecca Reimers. Hun synger med en nærhet som ofte savnes i nyere norsk musikk. Jeg tenker på melodiene og arrangementene til Vidar Arntsen. Hadde du hørt om ham før? Ikke jeg heller!

Jeg er antakelig ikke den første som antyder et visst slektskap med Vamp. Visst er det likheter. Eller snarere kan man få assosiasjoner i den retning. På den annen side; Myrull er verken kopi, plagiat eller etterligning. Myrull er bare Myrull.

På albumet er Myrull et helt ensemble av folk, med gjesteartister (bl.a. Helene Bøksle) og flere til. Er jeg belastet av Myrulls delvise tilknytning til min fødeby Flekkefjord? Nei. Jeg likte bare det jeg hørte så ufattelig godt!

FINT OG UOPPDAGET

Frode Hermanrud, Oppland Arbeiderblad. 4

Publisert: 01.09.11

Noen ganger dukker det opp album med artister som er totalt ukjente på våre breddegrader. Lokale entusiaster som brenner for egenprodusert kunst og kultur og som bare må sende det videre. Det er fint noen tenker slik, for ellers hadde ikke Liv med duoen Myrull fra Flekkefjord kommet til Gjøvik. Nå er ikke dette amatører, for Rebecca Reimers og Vidar Arntzen har på albumet fått med seg navn som Helene Bøksle, BJ Cole (Sting, David Gilmour), Arve Henriksen og John Whynot (Blue Rodeo). Tekstene er det Cecilie Larsen som har ført i penn, og at trioen har funnet tonen er det ingen tvil om. Musikalsk holder Myrull til i et amerikansk popviseland, med nevnte Helene Bøksle og ikke minst Eriksen som referanser. Melodiene varierer mellom det stille og forsiktige til mer poppete låter, men det er likevel samspillet tekst og melodi som gjør at man fatter ekstra interesse. Sørlandsdialekten passer perfekt til såre tekster som I en knude og Spolt, mens temperaturen stiger litt i en sang som I vater der moralen er at det er om å gjøre å finne balanse og rom for forskjellene i oss alle. Liv er tilgjengelig blant annet gjennom iTunes og Amazon.

 

Ellers havnet vi på 1. plass på journalist Svein Andersen i Aftenpostens spilleliste i uke 35 og Bodhi er anbefalt av NRK P3's Urørt! Tadaaa!!!